خانه / Norge / Asyl / På ett år har 467 barn rømt fra norske asylmottak

På ett år har 467 barn rømt fra norske asylmottak

Fra september i fjor til utgangen av september i år, har 467 barn rømt fra norske asylmottak.

Noen av dem er oppdaget senere i andre europeiske land, men 269 av disse barna er i dag fortsatt «forsvunnet» fra norske myndigheters kontroll, som opplyser at de har ukjent oppholdssted

– Sterkt bekymringsfullt

UDI er bekymret for hva slags skjebner som møter barna da, men understreker at de ikke har mulighet til å hindre barna så lenge de bor på åpne mottak.

– Vår bekymring knytter seg til at når de forlater mottaket, vil de ha vanskeligheter med å finne botilbud og å få dekket grunnleggende behov. I slike situasjoner vil de kunne være særlig sårbare for utnytting, det være seg menneskehandel eller på en eller annen måte bli utsatt for eller involvert i kriminalitet, skriver områdeleder Line Schei Mogenstad i UDI i en epost til Dagbladet.

I VG tidligere denne uka gikk også Politiets Utlendingsenhet ut for å advare asylbarna mot å stikke av.

– Meget sterkt bekymringsfullt

Det er særlig i 2017 at antallet forsvinninger fra mottak har skutt i været.

Nesten halvparten, 114, av barna som i dag har ukjent oppholdssted, kommer fra Afghanistan.

Arbeiderpartiet er bekymret over utviklingen, som de blant annet setter i sammenheng med den økte bruken av midlertidige oppholdstillatelser blant afghanske mindreårige.

– Det er meget sterkt bekymringsfullt at vi har så mange barn som forsvinner på den måten, og som vi ikke aner skjebnen til. Vi vet altså ikke om de fremdeles befinner seg i Norge, om de har reist til Paris eller Stocholm eller til Roma. Det er meget alvorlig, sier innvandringspolitisk talsperson Stein Erik Lauvås i Ap.

Ap vil lansere forslag

Partiet hans jobber i disse dager med et forslag som skal være med og begrense bruken av midlertidige tillatelser hos enslige mindreårige asylsøkere.

Forhåpentligvis kan det være med og begrense at barn rømmer, håper Lauvås.

Han oppfordrer de borgerlige partiene til å holde en konstruktiv tone når debatten kommer i Stortinget:

– Vi må tørre å diskutere hvordan vi skal håndtere en situasjon som er svært alvorlig for dem det angår, og da håper jeg vi kan holde debatten på det nivået det fortjener. Jeg håper at et nytt Storting kan føre en konstruktiv debatt i stedet for at det blir ropt opp om feilsignaler og åpne grenser med en gang noen ikke er enige med Frp i ett og alt, for det er ikke særlig konstruktivt, sier Lauvås.

114 afghanske barn borte

Den siste tiden har de såkalte oktoberbarna fått mye oppmerksomhet i norske medier.

Det er tilnavnet pressen har gitt de afghanske 18-åringene som risikerer å bli sendt ut av UDI denne høsten, og som har levd i Norge med midlertidige oppholdstillatelser som utgår den dagen de blir myndige.

SV er også bekymret – og gir helheten i norsk returpraksis til Afghanistan skylda for de mange rømningene blant de afghanske barna.

Kommer også med forslag

Nå prøver SV, MDG og Rødt å samle støtte på Stortinget til et forslag som skal myke opp praksisen.

Det innebærer blant annet en midlertidig stans av returer til Afghanistan mens konsekvensene av returene blir undersøkt, og en omkamp om det såkalte rimelighetsvilkåret i utlendingsloven som ble fjernet i oktober i fjor.

Forslaget kommer i kjølvannet av en rapport fra organisasjonen Amnesty, som konkluderer med at Norge og flere andre land bryter menneskerettighetene når de tvangsreturnerer personer til Afghanistan.

– Amnestys rapport viste at noen av de som har blitt sendt tilbake faktisk er drept. Da mener vi det er grunnlag for å ha midlertidig returstans, slik at regjeringen kan verifisere for Stortinget at det faktisk er trygt, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV), som nylig også ble leder for kommunalkomiteen på Stortinget, som tar stilling til mange av spørsmålene knyttet til innvandring.

Dette skjer med barna som rømmer

Noen av barna som rømmer fra mottak blir oppført i UDI sin statistikk som barn med «ukjent oppholdssted», noe som betyr at norske myndigheter ikke aner hvor de er.

Noen av dem bor trolig skjult i Norge. Andre har antagelig flyktet til andre land i Europa.

Noen av dem som rømmer fra landet, blir oppdaget igjen av politiet i andre europeiske land som praktiserer den såkalte Dublin-avtalen. Da tar disse landene kontakt med Norge, og ber om UDI sin tillatelse til å sende barna tilbake til Norge, som igjen sender dem videre tilbake til hjemlandet hvis de ikke får opphold i Norge.

Fra september 2016 til september 2017 har:

* 467 enslige mindreårige asylsøkere under atten år rømt fra norske mottak. 223 av barna som har rømt i perioden, er fra Afghanistan.

* 198 av disse har siden blitt funnet igjen i andre europeiske land, som har varslet Norge. 109 av dem er afghanere.

* 269 av de enslige mindreårige som har rømt det siste året har fortsatt «ukjent oppholdssted» i statistikken.

* UDI har ikke statistikk som konkret viser hvilke land asylbarna rømmer til, men viser til statistikk som sier at det generelt er Tyskland og Frankrike land som ofte sender såkalte Dublin-anmodninger til Norge.

Kilde: UDI

https://www.dagbladet.no/nyheter/pa-ett-ar-har-467-barn-romt-fra-norske-asylmottak-over-halvparten-har-forsvunnet-helt/68803818

Check Also

Asylsøkerretur til norsk barnehjem i Kabul

Regjeringen har arbeidet med å opprette et omsorgssenter for mindreårige afghanske asylsøkere i Kabul, skriver …

Legg igjen en kommentar

error: Content is protected !!
%d bloggere liker dette: